Det virker som om frontene i miljøsaken er ved å kollapse:
Tidligere leder i RV: Aslak Sira Myhre skriver i artikkelen i Dagbladet: De nye dommedagsprofetene at miljøbevegelsen er ved å gjøre klima til en ny religion for middelklassen. Sitat :
Miljøbevegelsens idealisme bærer dermed med seg en potensiell totalitarisme, mens etikken deres først og fremst oppfyller et behov for å føle seg bedre og annerledes enn alle andre. Det gir de utvalgte, stort sett fra den vestlige akademiske middelklassen, en følelse av å være bærere av en innsikt i livet, en moralsk karakter og en godhet som de andre mangler. Og det er dessverre oftest alt det gir.
Sorry to say, men som tidligere representant for et verdikonservativt idealistisk parti, burde Asklak være klar over at enhver idealisme bærer i seg kimen til en totalitarisme og en følelse av overlegenhet - men det å avvise idealismen på den bakgrunn er ja.. overkill?
Samtidig som venstresiden beveger seg vekk fra den borgelige dekadansen som miljøbevegelsen tydeligvis er et uttrykk for, har en tidligere skeptiker til den globale oppvarming (rettelse: viktigheten av den globale oppvarmingen), Bjørn Lomborg langsomt skiftet standpunkt og mener i sin nye bok "Smart Solutions to climate change", at "klimaforandringer er en av verdens største utfordringer" og "er en udfordring menneskeheden må konfrontere"
Har Aslak og Bjørn skiftet underbukser som en akademisk øvelse, eller er holdningsendringen et resultat av en regresjon til kjerneverdier i de to respektive politisk/samfunnsmessige holdningene. Aslak Sira Myre prøver kanskje å revitalisere det ateistiske klassebegrepet, mens Bjørn Lomborg som verdikonservativ økonom ser kanskje nødvendigheten av å holde seg inne med den store majoritet av verdikonservative som faktisk mener at den menneskeskapte klimaforandringen er et viktig tema.
Uansett er det besnærende paradoks at den kritiske rebellen i forhold til miljøsaken nå kommer fra venstresiden ikke høyresiden.
Tidligere leder i RV: Aslak Sira Myhre skriver i artikkelen i Dagbladet: De nye dommedagsprofetene at miljøbevegelsen er ved å gjøre klima til en ny religion for middelklassen. Sitat :
Miljøbevegelsens idealisme bærer dermed med seg en potensiell totalitarisme, mens etikken deres først og fremst oppfyller et behov for å føle seg bedre og annerledes enn alle andre. Det gir de utvalgte, stort sett fra den vestlige akademiske middelklassen, en følelse av å være bærere av en innsikt i livet, en moralsk karakter og en godhet som de andre mangler. Og det er dessverre oftest alt det gir.
Sorry to say, men som tidligere representant for et verdikonservativt idealistisk parti, burde Asklak være klar over at enhver idealisme bærer i seg kimen til en totalitarisme og en følelse av overlegenhet - men det å avvise idealismen på den bakgrunn er ja.. overkill?
Samtidig som venstresiden beveger seg vekk fra den borgelige dekadansen som miljøbevegelsen tydeligvis er et uttrykk for, har en tidligere skeptiker til den globale oppvarming (rettelse: viktigheten av den globale oppvarmingen), Bjørn Lomborg langsomt skiftet standpunkt og mener i sin nye bok "Smart Solutions to climate change", at "klimaforandringer er en av verdens største utfordringer" og "er en udfordring menneskeheden må konfrontere"
Har Aslak og Bjørn skiftet underbukser som en akademisk øvelse, eller er holdningsendringen et resultat av en regresjon til kjerneverdier i de to respektive politisk/samfunnsmessige holdningene. Aslak Sira Myre prøver kanskje å revitalisere det ateistiske klassebegrepet, mens Bjørn Lomborg som verdikonservativ økonom ser kanskje nødvendigheten av å holde seg inne med den store majoritet av verdikonservative som faktisk mener at den menneskeskapte klimaforandringen er et viktig tema.
Uansett er det besnærende paradoks at den kritiske rebellen i forhold til miljøsaken nå kommer fra venstresiden ikke høyresiden.
En miljøpolitisk selvmorder slår til
SvarSlettSe Fremtiden i våre henders svar til Myhre på
http://www.framtiden.no/2975-en-miljopolitisk-selvmorder-slar-til.html