Henviser til denne artikkelen på klassekampen.no Frykter ikke knebling (av ytringsfriheten) om Kurt Westergaard som opprinnelig skulle holde et foredrag i litteraturhuset i Oslo, men som på grunn av konkrete terrortrusler er sendt hjem til sin PET-beskyttede bopæl i Danmark. (Etter anbefaling fra PST og den danske pendanten: PET).Se f.eks VG.no s artikkel Hevder Muhammed-tegneren Westergaard skulle drepes
I den overstående artikkel fra Klassekampen, nekter Aslak Sira Myhre å kommentere selve hjemsendenselsen av Westergaard, men på et ..."generelt grunnlag sier han at debatten etter både 22. juli og karikaturstriden i Danmark må handle om anstendighet, ikke ytringsfrihet.
- Jeg har ikke lagt merke til at ytringsfriheten er under press. Ytringsfriheten handler først og fremst om hva som er lovlig å si, og retten til å publisere. Og ut fra det jeg har fått med meg, er det ingen som har ønsket å innskrenke disse mulighetene, hevder Sira Myhre, som presiserer at man rett etter 22. juli kunne se tendenser til større anstendighet i forhold til nettdebatter og det offentlige ordskiftet."
Som leder av litteraturhuset, er dette i beste fall et utslag av berøringsangst i forhold til det konkrete tilfellet, men det virker snarere som en motvillighet i forhold til å gå i forsvar for en kunstner av en annen politisk observans enn Sira Myhre selv.. En tegner blir invitert til å holde et foredrag på litteraturhuset (som Sira Myhre leder), men blir på grunn av en konkret terror-trussel mot tegneren (og forfatteren av barneboken) sendt hjem igjen, og får ikke mulighet til å holde sitt foredrag.
Sira Myhre sier at det ikke er noen trusler mot ytringsfriheten som sådan, og rent legalistisk har han jo et poeng: Det er ingen umiddelbare planer om innskrenkning av ytringsfriheten, men man skal likevel være rimelig naiv (eller kynisk) for å påstå at det i samtiden ikke finnes trusler mot ytringsfriheten: Ytringsfriheten begrenses av flere ting enn lovtekst: Både bruken av sjikane, trusler om terror og drap og konkrete terroraksjoner, begrenser i den grad muligheten og friheten til å ytre seg.
Når dette er sagt skulle jeg også ønske meg en større anstendighet i det offentlige ordskiftet, men jeg skulle også ønske at Sira Myhre i dette tilfellet gikk i forsvar for Westergaard og i denne sammenheng viste seg som en som verner om kunsten, og ikke bare verner om kunstnere som overholder den offentlige anstendighet.
Som leder av litteraturhuset ville det være det eneste anstendige.
I den overstående artikkel fra Klassekampen, nekter Aslak Sira Myhre å kommentere selve hjemsendenselsen av Westergaard, men på et ..."generelt grunnlag sier han at debatten etter både 22. juli og karikaturstriden i Danmark må handle om anstendighet, ikke ytringsfrihet.
- Jeg har ikke lagt merke til at ytringsfriheten er under press. Ytringsfriheten handler først og fremst om hva som er lovlig å si, og retten til å publisere. Og ut fra det jeg har fått med meg, er det ingen som har ønsket å innskrenke disse mulighetene, hevder Sira Myhre, som presiserer at man rett etter 22. juli kunne se tendenser til større anstendighet i forhold til nettdebatter og det offentlige ordskiftet."
Som leder av litteraturhuset, er dette i beste fall et utslag av berøringsangst i forhold til det konkrete tilfellet, men det virker snarere som en motvillighet i forhold til å gå i forsvar for en kunstner av en annen politisk observans enn Sira Myhre selv.. En tegner blir invitert til å holde et foredrag på litteraturhuset (som Sira Myhre leder), men blir på grunn av en konkret terror-trussel mot tegneren (og forfatteren av barneboken) sendt hjem igjen, og får ikke mulighet til å holde sitt foredrag.
Sira Myhre sier at det ikke er noen trusler mot ytringsfriheten som sådan, og rent legalistisk har han jo et poeng: Det er ingen umiddelbare planer om innskrenkning av ytringsfriheten, men man skal likevel være rimelig naiv (eller kynisk) for å påstå at det i samtiden ikke finnes trusler mot ytringsfriheten: Ytringsfriheten begrenses av flere ting enn lovtekst: Både bruken av sjikane, trusler om terror og drap og konkrete terroraksjoner, begrenser i den grad muligheten og friheten til å ytre seg.
Når dette er sagt skulle jeg også ønske meg en større anstendighet i det offentlige ordskiftet, men jeg skulle også ønske at Sira Myhre i dette tilfellet gikk i forsvar for Westergaard og i denne sammenheng viste seg som en som verner om kunsten, og ikke bare verner om kunstnere som overholder den offentlige anstendighet.
Som leder av litteraturhuset ville det være det eneste anstendige.
Kommentarer
Legg inn en kommentar