ABB tilregnelighet/utilregnelighet og ideologien

Siden Anders Behring Breivik ble ærklært strafferettslig utilregnelig av to sakkyndige (psykiatere) har debatten gått høyt om dette er en rimelig diagnose, og hva diagnosen gjør med det politiske landskapet som Breivik har hentet sin inspirasjon fra.

I min optikk er selve diagnosen er uproblematisk fordi to anerkjente psykiatere i tett samvær med ABB har gjort en vurdering på bakgrunn av de diagnose-kriterier og det mandat de har i forhold til domstolene. Man kan kritisere bruken av sakkyndige, straffenivået eller om sinnslidene likevel skal i fengsel, men det er meningsløst at lekmenn diskuterer en diagnose gjort i forhold til en person de ikke har hatt tilgang til.

Hva betyr ABBs diagnose for de handlingene han utførte?

Ingenting. De er fortsatt like grusomme, og vil fortsette å være et traume i den norske bevisstheten i lang tid framover. Likeledes sier ABBs diagnose heller ingenting om ABB's ideologiske bakteppe, rasisme og konspirasjonsteorier. Disse er fortsatt like farlige selv om ABB er sinnslidende.

ABBs diagnose er om noe et bevis på at rettsystemet fungerer, at den rettstat vi bryster oss med å skulle forsvare faktisk tar den anklagede og forbrytelsen seriøst, og vurderer om den anklagede er strafferettslig tilregnelig.

Jeg vil faktisk gå så langt som å mene at dette er den demokratiske humanistiske rettstats seier over Anders Behring Breiviks selvtekt, massemord og terrorhandling.

I vårt samfunn straffes ikke sinnslidende. De behandles.